Power vs Force

Menn bærer et gammelt språk i kroppen.
Et språk av muskler, stillhet, raseri og tilbaketrekning.
Vi har blitt lært å møte verden med to verktøy:
å holde igjen – eller slå.
Men under det – dypere – finnes et kart over følelser som sjelden får språk.
Power vs Force – kartet vi aldri lærte å lese- og det bør vi.
David R. Hawkins’ skala over bevissthet viser oss at følelser har frekvens.
Skam ligger lavt.
Passiv. Nummen. Nedbrytende.
Frykt lenger opp. Men fortsatt under 200 – fortsatt i kamp og flukt.
Sinne – det kommer først på 150.
Og det er det første aktive uttrykket.
Det er derfor mange menn – kanskje de fleste –
transformerer skam og frykt til sinne.
Det er den eneste følelsen vi ble lært at vi har lov til å føle.
Den nødvendige overgangsfølelsen
Sinne er ikke ondskap.
Det er ikke gift.
Det er ofte et mellomledd – et nødvendig trinn på vei ut av dypere mørke.
Menn som bærer ubevisst skam (jeg er ubrukelig) eller eksistensiell frykt (jeg er ikke trygg)
vil – før eller siden – slippe denne kraften ut som raseri.
Ikke fordi de er svake, men fordi kraften søker retning.
Og sinne er kraft uten veiviser.
Entiteter elsker det uforløste.
Og her kommer det viktige:
Når menn forblir i et evig kretsløp av sinne,
uten å gå videre til forståelse, ansvar Frakobling fra følelseslivet
Og i dette skaper vi åpninger for vesener som livnærer seg på disse mønstrene.
Maskulin alkymi – det er det vi bør alle praktisere.
Det vi trenger nå, er menn som tør å gå dypere.
Menn som tør å si:
“Ja, jeg er sint. Men hva ligger under det?”
Som tør å møte sin skam, sin sårbarhet, sin sorg.
Og smi det om til kraft.
Til POWER, ikke FORCE.
Power er grounded. Rolig. Klar.
Det trenger ikke rope.
Det trenger ikke kontrollere.
Det er.
Når menn eier skyggene sine, blir de farlige – men ikke destruktive
En mann som har gått inn i sitt sinne og kommet ut med innsikt,
er en mann du kan stole på.
En du sitter komfortabelt ved bålet og… sitte stille.
Han er ikke en hund som glefser.
Han er ulven som står i døra og sier:
“Kom, hvis du kommer i fred.”



Kommentarer