Intensjon

Intensjon.
Det eneste som former virkeligheten
Alt annet er bare ekko
støv som blåser forbi i vinden av andres meninger
Jeg har kjent det lenge nå
at viljen min er en ild som ikke lar seg kvele
en kraft som noen kaller fanatisk, kompromissløs
men hva vet de om det å stå på grensen mellom lys og mørke
uten noe annet enn sin egen pust og sin egen bønn
Hva vet de om å gå inn i felter der andre vender blikket bort
og fortsatt stå støtt, uten å miste seg selv?
Intensjon er ikke en tanke
det er en spenning, en dirrende tråd av kraft
som strekker seg fra hjertet, gjennom kroppen, ut i feltet
og former partikler, bøyer sannsynligheter, åpner skjulte dører
In-tension
indre spenning, indre retning, indre valg
hvert slag med viljens hammer banker på døren til det usynlige
hver erklæring fra hjertet mitt graver seg inn i stoffet av det som er
De sier at jeg ser hard ut
de vet ikke at kjærligheten min er så sterk
at den må bære rustning for ikke å bryte
for ikke å renne ut som elver av tårer over alt som kunne vært annerledes
De vet ikke at viljen min er et skjold
bygget av hver kamp jeg har kjempet, hver natt jeg har stått våken
og valgt på nytt, valgt lyset, valgt veien
selv når alt i meg ropte at det var enklere å legge ned sverdet
Når jeg healer
når jeg går i kamp mot skygger som spiser på sjeler
når jeg trekker ut det mørket som fester seg i stillhet og frykt
så er det ikke håp som driver meg
det er ikke tvil som hvisker
det er intensjon, klar og ren
en kode sendt rett fra hjertekammeret mitt
programmert med navnet på den som skal helbredes
målet for det som skal løses
og tidspunktet for når det skal skje
Feltet hører ikke på vaklende ønsker
det hører på krystallklare kommandoer
uttalt med kjærlighetens sverd
og beskyttet av solar plexus’ gyldne skjold
Jeg har bommet før
Gudene vet hvor mange ganger
jeg har ropt til himmelen med forvirret tunge
bedt om noe uklart, uforståelig, og fått ekkoet av min egen usikkerhet tilbake
men hver gang jeg har snakket fra kraftens kjerne
hver gang jeg har kjent lyset brenne gjennom meg uten tvil
da har universet svart umiddelbart
da har vegger falt, porter åpnet seg
da har mirakler sluttet å være mirakler
og blitt realitet
Intensjon er grunnmuren for alt du bygger
ord, tanker, valg – alt er forgjeves uten den
Intensjon må være et anker
ikke en vind
den må være en klar tone
ikke en dissonans- koherens!
Så når du ber
når du ønsker
når du krever din plass i denne verden
spør deg selv:
Er det en hvisken fra et usikkert sinn?
Eller et rop fra en sjel som kjenner sin verdi?
Jeg, Pawel
står på denne jorden som en som vet
at alt starter her
i spenningen
i viljen
i kjærligheten
i den klare, ufravikelige kraften som bærer alt
Sånn bygger vi verden på nytt
Sånn skriver vi runene i stjernene
Sånn smir vi sannheten i feltet som aldri glemmer
at vi var her
at vi valgte
at vi skapte.



Kommentarer