To mennesker, én kraft – når vi jobber sammen

Noen ganger holder det ikke med én vinkel.Noen ganger må vi kombinere evner for å virkelig hjelpe.Jeg og Gunn har hver vår styrke, og sammen utgjør vi noe som går dypere enn summen av to personer.

Vi er ikke like, men vi er komplementære.Der jeg er tydelig, er Gunn myk.Der jeg går inn med runer, trommer, vibrasjon og renselse, går Gunn inn med hjertet, med ro, med hender som lytter og energier som åpner.

Jeg er clairvoyant – jeg ser klart og leser feltet. Jeg jobber mye med lavere 4. dimensjon: portaler, entiteter, kontrakter. Jeg kjenner mørket, ikke fordi jeg er en del av det, men fordi jeg vet hvordan man går gjennom det. Jeg bruker trykkpunktsbehandling, vibrasjon, trommer, runer og sigiler. Jeg veileder fra elementlære og Hermetiske prinsipper – de universelle lovene jeg lever etter.

Gunn er clairsentient – hun kjenner, føler og forstår det som ikke alltid kan forklares med ord. Hun jobber med de høyere delene av 4. dimensjon, med guider, høyfrekvente felt, og dyp, rolig healing. Hun bruker Reiki, yogabasert massasje og berøring som kommuniserer på cellenivå. Der jeg rydder og forløser, hjelper hun kroppen og nervesystemet å integrere og lande.

Jeg coacher fra struktur – fra de evige lovene som styrer alt. Gunn coacher fra hjertet – fra det stedet i deg som vet hva du lengter etter, men kanskje har glemt.

Sammen kan vi dekke hele spekteret.Vi har begge sett at i noen saker – særlig når det er komplekst, og det handler om både kropp, energi og livsvalg – må vi jobbe sammen. Da treffer vi både hodet, hjertet, kroppen og feltet.

Det er ikke alltid lett å be om hjelp – det kjenner jeg på selv. Jeg har gått mange veier alene. Men noen ganger er det rett og nødvendig å slå sammen kreftene. Da får klienten det beste av begge verdener: struktur og følelse, ild og vann, rydding og healing.

Det føles ofte som om vi er én sjel i to kropper – som om Universet delte én bevissthet i to for å kunne virke på flere plan samtidig. Det høres kanskje voldsomt ut, men det er slik vi opplever det. Våre evner er forskjellige, men de snakker med hverandre. De resonerer.

Og når vi går sammen inn i et rom – med en intensjon om å hjelpe – da skjer det noe ekstra. Fordi vi er kalibrert. Fordi vi vet hvem vi er. Fordi vi har gjort jobben.

Så nei – det er ikke alltid et one-man-show. Det er samarbeid. Og det er et privilegium.