Kvadrater

Jeg sitter i dette ganske lenge nå. I et jevnt, vedvarende trykk – en arkitektonisk sorg bygget inn i livet selv. Friheten – den alle roper etter, men få noensinne virkelig har kjent – er ikke borte. Den er gjemt. Kamuflert bak konstruksjoner vi har kalt hjem, skole, jobb og tro.

Bak låste dører av ansvar og system. Vi vokser opp i kvadrater.

Barnerommet. Klasserommet. Kontorlandskapet. Sykehussengene. Fuckings kiste til og med.

Og midt i alt står det kristne korset – et symbol på lidelse og oppstandelse, men også… et snedig arkitektonisk bedrag. Bretter du det sammen, får du en kube. Et perfekt tredimensjonal fengsel . Og vi bærer det – overalt. I arkitekturen. I tankene. Rund halsen.

Men hva med spiralen? Hva med sirkelen, torusen, livets blomst?

Se deg rundt. Finn én eneste rett vinkel i skogen, i havet, i ditt barns blikk. Du vil ikke finne det. For naturen er flyt. Den puster i spiraler, vokser i gyldne snitt, danser i fraktaler og strømmer. Vi, som er laget av 70% vann, har latt våre liv formes av stål og sement.

Og vann – hellig bærer av informasjon – tar form av det rom det fyller.

Så spør deg selv: Hva gjør en kube med vannet i kroppen din? Hva gjør en kube med tankene dine? Hva gjør et liv mellom fire vegger med en sjel som er laget for å fly?

De fleste går rundt som selvfornøyde innsatte i en fengselsdrøm. De tror det ikke finnes noe annet. De tror frihet er å velge mellom to telefonabonnement. At helg er frihet, og at pensjon er målet. Men i mellomtiden? Jobb, betal, sov, dø. Vi bygger fengsler for hverandre med kontrakter, lån, relasjoner vi ikke lenger er tilstede i, jobber vi ikke tror på, regler laget av noen som ikke kjenner vårt blod.

Livet er ikke lineært. Det er ikke et løp. Det er syklisk – en eldgammel sirkel skrevet i stjernene og i kvinners livmorblod. Alt i naturen følger rytmer – månen, tidevannet, plantenes vekst, våre egne hormoner. 7-års sykluser former vår kropp, vår psyke, vår sjel.

 Så hvorfor bygger vi ikke sirkulære hus? Hvorfor har vi ikke ritualer som følger naturens puls? Hvorfor ser vi ikke at vår geometri former vår bevissthet? Det fysiske- former det mentale. Det mentale former det spirituelle. Og det spirituelle former… ingenting, om det ikke får et rom å strømme i.

 Vi har lært å tro at frihet er der ute. Men frihet er først og fremst en arkitektur av bevissthet. Den begynner med å se hvor du sitter, hva du sier ja til, hvem som definerer virkeligheten din, hvilke former du fyller kroppen og tankene dine med.

 Kroppen din er laget for spiraler. Ryggsøylen bærer kundalini, ikke murstein. Hjertet ditt banker i torus, ikke firkant. Ånden din kan ikke bo i et bur. Den må pulsere fritt.

Det starter i det små. Med å ta av skoene og gå barføtt. Med å tegne en sirkel i jorden og si: Her er jeg. Her begynner min frihet. Bygg rom du trives i. Ikke bare fysisk – men mentalt, emosjonelt, spirituelt.

Bryt ut av kubene. Gjør opprør med dine egne vaner. Slipp vannet i deg løs.

Nå.