Kamp om Fred? Really?

Jeg observerer mer og mer level 2 attachments i det siste – selvskapte entiteter, født av dualitet, næret av frykt og stagnasjon. De klamrer seg til mennesker som ikke tør å uttrykke hva de egentlig føler, som har sperret seg selv inne i stillhet.

Halschakraet er blokkert. Tanker, følelser, ord blir inkapslet i kroppen, gjort om til knuter av uforløst energi. Vi ser det overalt – folk er redde for å si hva de mener, fordi uansett hva du sier, blir det bråk. Post noe på sosiale medier, og du mater polariteten. Si noe offentlig, og du risikerer å bli en brikke i spillet. Jo mer vi holder inne, jo mer vokser disse energiene, og de blir til egne vesen – skygger av undertrykt sannhet, klare til å manifestere seg på destruktive måter. Dette er en ond sirkel.

Verden brenner – Ukraina, Gaza, maktspill på alle nivåer. Det er alltid noen som vil at vi skal velge en side. Men vi bør se gjennom illusjonen.

Makten vil alltid slåss om det eneste den bryr seg om – ressurser og penger. Det er ikke vår kamp. Vi hjelper ikke ved å delta i hatet, vi hjelper ikke ved å rope høyere enn den andre siden. Og vi hjelper definitivt ikke ved å føre en krig for fred.

Her kommer den hermetiske loven om polaritet inn. Alt har sin motsetning – lys og mørke, fred og krig, kjærlighet og frykt. Hvis vi kjemper for fred, betyr det at vi fortsatt er i krig. Vi skaper ikke fred gjennom krig. Vi skaper den gjennom en høyere forståelse av hva fred faktisk er – en tilstand av bevissthet, ikke en ytre tilstand.

Den som kjemper mot et monster, risikerer å bli et monster selv( selv-erfart) Dette er loven om polaritet i praksis. Hvis vi fokuserer all vår energi på å bekjempe det vi ser på som ondt, ender vi med å bli det vi kjemper mot. Hatet vi rettes mot en fiende, former oss om til det samme. Det eneste vi kan gjøre for å virkelig skape fred, er å bryte ut av selve spillet.

Loven om korrespondanse sier:

“Som over, så under. Som innenfor, så utenfor.”

Krig skjer ikke bare mellom nasjoner – den skjer i hver enkelt av oss.

Det som skjer i verden, skjer også i vårt eget sinn, i vårt eget liv.

Hvis vi skaper fred i oss selv, skaper vi også fred i verden.

Vi kan ikke stoppe en fysisk krig, men vi kan stoppe den krigen vi fører mot oss selv, mot de rundt oss, mot livets natur.

Hvis vi lar hat, frykt og frustrasjon fylle oss, bidrar vi til den samme vibrasjonen som skaper krig i verden. Hvis vi velger å heale oss selv, hvis vi velger bevissthet over blind reaksjon, da begynner vi å transformere verden rundt oss.

Jeg velger liv. Jeg velger å hjelpe de rundt meg, de som faktisk trenger støtte, ikke en ideologi. Jeg velger å bruke kreftene mine på å gjøre en forskjell der det betyr noe – i menneskene, i helingen, i bevisstheten.

Vi vinner ikke denne krigen ved å velge en side.

Vi vinner den ved å velge LIVET.

Og hvis nok av oss gjør det – da vil polene snu seg selv.

Det vi fokuserer på vokser. Enkelt.

Hjelp, bidra og hold vibrasjon oppe.

Det er jobben.