Energetiske Cords

Vi tror vi er frie fordi vi kan gå dit vi vil.

Men frihet handler ikke om hvor beina dine går –

det handler om hvem som bærer deg.

Vi er energi før vi er form.

Før hud og stemme og blikk, er vi felt. Et levende nervesystem som strekker seg utover kroppen – gjennom tid, gjennom rom, gjennom relasjoner.

Og hvert møte, hver kontrakt, hver sex , hver uoppgjorte samtale – etterlater spor.

Noen forbindelser blir som strømledninger – levende, nærende.

Andre blir som kabler rundt halsen – kvelende, tappende.

Noen trekker deg hjem.

Andre drar deg ut av deg selv.

Vi kaller dem energetiske korder.

De er mekanisme.

Når du åpner deg – emosjonelt, seksuelt, spirituelt –

skaper du en kanal.

En strøm av energi går fra deg til den andre.

Hvis det er balanse, strømmer det begge veier.

Hvis det er sår, skapes det en lekkasje.

Hvis det er avhengighet, blir det et rør for utmatting.

Hvis den andre er død – blir det et anker til noe som ikke lenger lever.

Og ja – dette skjer også med diskarnerte vesener.

En død mor du aldri fikk sagt det du skulle til.

Et barn du mistet og aldri fikk sørget.

Et forhold som var et fengsel, men som du fortsatt er fanget i – fordi du ikke kuttet båndet, bare gikk videre.

Det er når du kjenner at noen fortsatt “lever i deg” – uten fysisk nærvær.

Når stemmen deres dukker opp i hodet ditt, og du former livet etter den.

Når du ikke klarer å gå videre, selv om alt i deg vil.

Når du føler at noe i kroppen din – hjertet, magen, ryggen –

holder på en energi som ikke er deg.

Noen ganger er det subtile ting:

tretthet etter samvær med visse mennesker.

følelse av å alltid “måtte” ta vare på noen.

en tristhet som ikke er din.

en skyld som bare finnes i kroppen, men ikke i logikken.

Du er ikke skapt for å bære andre.

Du er ikke noens livs-støtte.

Du er ikke et sted hvor andres sorg skal lagres.

Du er et vesen med en kropp, en vilje og et felt.

Og det feltet er hellig.

Når du kutter en kord, betyr det ikke at du slutter å elske.

Det betyr at du slutter å forlate deg selv.

Det betyr at du våger å stå fullt og helt i deg – og la andre gjøre det samme.

Du tar tilbake det du en gang ga bort for å føle deg trygg, ønsket, elsket.

Du sier: “Dette er mitt rom. Dette er min kropp. Dette er mitt JA. Dette er mitt NEI.”

Du åpner brystet. Du renser ryggraden. Du trekker tilbake trådene.

Du erklærer: “Jeg er fri. Jeg er hel. Jeg er hjemme.”

Du kan skrive et brev til den du er knyttet til – og aldri sende det.

Du kan brenne det, og si: “Jeg gir deg tilbake det som er ditt.”

Du kan sitte i stillhet og kjenne hvor korden sitter

i hjerte, solar, underliv, rygg – og se for deg at du trekker den forsiktig ut.

Du kan bruke symboler, runer, flammer, pust – hva enn din sjel forstår.

Du kan be dine guider for å gjøre det for deg - Archangel Michael er veldig hjelpsom her.

Og så kan du kjenne etter:

Hvordan det føles når du endelig får tilbake hele deg.

For dette er ikke bare spirituelt mambo-jumbo.

Dette er anatomisk sannhet for sjelen.

Vi må rydde feltet.

Vi må kalle oss selv hjem.

Vi må slutte å leve som andres skygger og søppeldunker….

….og begynne å lyse med vårt eget lys.

Og hvis det er vanskelig å fjerne korden selv?

Du kan alltid ringe meg🤙😅