Succubus

Noen hus puster tungt. De bærer på historier, på skygger som nekter å slippe taket. Når jeg ankom, kunne jeg kjenne det allerede i hagen—et drag av kulde under sollyset, en tyngde i luften som ikke hørte hjemme der. Noe hadde slått rot, noe som nærte seg på frykt og frastøtelse. Klienten hadde unngått soverommet sitt i tre uker, hunden virket litt nervøs men kom og slikket meg på nesa, og lyset som traff vinduene så ut til å stoppe ved dørkarmen, som om det ikke ville inn. Dette var ikke første gang jeg sto ansikt til ansikt med noe som skjulte seg i mørket, men hver gang var en ny prøvelse.

Og i dag, ventet hun på meg.

Midt på dagen sto jeg i hagen, solen skinte svakt, en kald følelse lå i luften. Bak steinen merket jeg en portal. Jeg knelte, la hånden på jorden, kjente på pulseringen, brukte obsidian og runer. En vibrasjon gikk gjennom bakken da portalen lukket seg. Første hinder var fjernet.

Jeg gikk mot huset. Klienten ventet på meg i stuen. Energien ledet meg mot soverommet.

Jo nærmere jeg kom, desto tyngre føltes det. Hjertet mitt slå litt hardere. Dørkarmen til soverommet var kald. Rommet lå i halvmørke; persienner trukket . Jeg åpnet dem litt; en lysstråle krysset gulvet. Støvet danset i lyset, men hjørnet over sengen forble i skygge. Jeg tente palo santoen, røyken spredte en duft av harpiks og sitrus. Med fri hånd begynte jeg å slå på trommen. Lyden pulserte i veggene.

Jeg merket uro i skyggene over sengen. Øynene mine fanget bevegelse i den svarte skjermen på veggen. I refleksjonen så jeg en skikkelse i hjørnet: en kvinnelig silhuett med bena spredd ut i hjørnet over sengen. En hvisking fylte hodet mitt; hun visste at hun var oppdaget.

"Jeg ser deg," sa jeg lavt og vendte meg mot mørket. Røyken steg mot hjørnet, avslørte en bevegelse. Et fnis kom fra skyggen – lokkende og uhyggelig. Jeg slo hardere på trommen. Succubusen freste. Jeg kjente hennes sleipe, seksuell energi. En søtlig lukt fylte nesen.

Jeg steg opp i sengen, madrassen ga etter. Røyken virvlet rundt meg da jeg blåste palo santoen mot hjørnet. "Ut," kommanderte jeg. "Du hører ikke hjemme her." Røyken og lyden gjorde henne synligere; sorte hender med klør materialiserte seg et øyeblikk. Hun klamret seg til veggen. Et rykk gikk gjennom kroppen min – en varm bølge startet i magen og senket seg nedover. Hjertet hoppet over et slag. Bilder fylte hodet: nakne kropper, lokkende lepper, en tunge mot halsen min. En hviskende stemme: "Kom til meg..." Jeg bet tennene sammen og ristet av meg syner av forbudt lyst. Hun prøvde å binde seg til meg med sin seksuell energi, men hun visste ikke hvem hun hadde med å gjøre.

"Bitch please... Tror du virkelig?" hveste jeg og tok kontroll over pusten. Jeg endret trommerytmen – langsommere nå, en dyp summing som resonnerte i nervene. Jeg åpnet skjoldet mitt litt. "Ja, kom da," hvisket jeg utfordrende, nesten vennlig, mens jeg senket armene. Jeg slappet av i motstanden. Det var farlig, men nødvendig for å få henne løs. Fristet av åpningen nølte hun ikke. På et øyeblikk kastet hun seg over meg – en varm trekk, som en dyp klissete utpust kom gjennom energifeltet mitt.

Isende fingre grep rundt hjertet mitt, klemte til. Et triumferende hvisk…  Jaaaa.. hun trodde hun hadde meg. Men jeg var klar. Før hun rakk å grave seg dypere, hoppet jeg ned fra sengen og plantet føttene tungt i gulvet. Med et kraftig trommeslag og et rop fra sjelen dro jeg henne med meg – vekk fra hjørnet, vekk fra sengen, inn i meg og gjennom. Kjente hennes pulserende essensen senket ned, prøvde å komme til rot chakraen min. Bra- Det var planen min. Jeg samlet mørket hun brakte og kanaliserte det nedover. "Ned," knurret jeg. "Til jorden med deg. Forsvinn!"

 Hun klorte desperat i energifeltet mitt og ble trukket nedover, skrikende i raseri. Et hyl fylte hodet, som en støy inn i skallen min. Jeg knelte og slo trommen rytmisk. Røyken fra palo santo jaget etter henne som hvite slanger. Med et siste slag sendte jeg henne ned i jordens kjerne. Jeg så for meg hvordan hun ble fortært av jordens ild. Så ble alt stille.

Jeg satt på kne, støttet mot trommen. Hjertet hamret. Men tyngden i rommet var borte. Luften var lettere, renere – palo santoens duft dominerte nå. En solstråle brøt gjennom røyken og la et gyllent lys over sengen. Jeg pustet dypt og reiste meg, litt ustø. Hjørnet som hadde vært mørkt, var nå bare en vanlig krok. Jeg strøk hånden over panna og smilte skjevt. Nok en kamp vunnet.

Arbeidet var ikke helt ferdig. Jeg forlot soverommet, gikk ut og brukte palo santo aske for å tegne runer over inngangen og vinduer. Sikret området. Succubusen var borte, trukket ned der hun ikke lenger kunne strekke klørne sine mot dette stedet. Stillheten som fulgte var ikke tom—den var lett. Fri.

Jeg tegnet de siste runene ved inngangen, anbefalte saltbariære rundt vinduer og omorganisering i huset for å forbedre energiflyt.

Jeg tok opp trommen, slengte sverdet over skulderen og steg ut i dagslyset. Solen sto høyere nå, varmet ryggen min. Huset var renset. Men skyggene? De ville alltid finne nye steder å krype inn.

Det er derfor jeg aldri hviler for lenge.

Succubus som plager samme kjønn?… man vet aldri…jeg har lært noe nytt i dag.