Fartøyet ditt.

La oss snakke om noe ingen egentlig advarer deg om når du begynner å jobbe med energi, med folk, med å løfte bevissthet. Jo mer lys du bærer, jo større blir skyggene som prøver å slukke det. Vi blir ikke bare veiledere, healere eller krigere – vi blir målskiver. Når du jobber med energier, enten det er gjennom renselse, beskyttelse eller skyggearbeid, trekker du til deg oppmerksomhet. Ikke bare fra de du hjelper, men fra det som ikke ønsker at du skal hjelpe.

Og angrep koster. De kommer i bølger, i perioder. Noen ganger subtile, som utmattelse du ikke kan forklare, humørsvingninger som ikke er dine egne, en følelse av at du er “off.” Andre ganger slår de hardere – sykdom, søvnforstyrrelser, fysisk smerte. Det er her de fleste faller. Ikke fordi de ikke er sterke nok til å stå i stormen, men fordi de glemmer å vedlikeholde det ene fartøyet de har i denne kampen: Kroppen.

Du kan være så spirituell du bare vil, men hvis du forsømmer kroppen din, vil du bryte sammen før eller senere. Dette er ikke en filosofi, det er en realitet. Vi er lys, ja, men vi er også biologi. Vi er nerver, muskler, hormoner, immunsystemer som bærer konsekvensene av hver eneste kamp vi utkjemper. Og hva skjer når du lar kroppen forfalle? Du blir en lett bytte. Et tre uten dype røtter velter i stormen.

Jeg ser det overalt – sterke sjeler som brenner ut, magikere som mister gnisten, healere som selv blir syke. Hvorfor? Fordi de glemte at balanse er nøkkelen. De forsto ikke at å styrke kroppen er en del av den spirituelle disiplinen.

For min egen del? Jeg vet hvordan kroppen min reagerer på angrep. Jeg får det ikke i hjertet, jeg får det i huden. Flekkene kommer, som et signal fra kroppen om at jeg må roe ned, jorde meg, finne balansen igjen. Hvis jeg ignorerer det, blir det verre. Så jeg lytter. Jeg tilpasser. Jeg trekker meg tilbake når jeg må. Jeg omgir meg med mennesker som bygger meg opp. Jeg søker stillheten i naturen, kjenner vinden minne meg på at jeg fortsatt er her. Jeg faster for å rense. Jeg trener for å holde kroppen sterk. Jeg spiser det kroppen min trenger, ikke det sinnet mitt har lyst på.

Jeg har ikke tenkt å bli en av de slitte, rynkete heksene som har ofret all sin livsenergi for magi, som brenner opp sin egen flamme for å lyse veien for andre. Jeg skal holde balansen. For vi er moderne utøvere, vi har tilgang til kunnskap. Vi vet at kroppen er tempelet, fartøyet, ankeret. Og vi vet at hvis vi mister det, mister vi alt.